Samtaler

Min drivkraft har først og fremst vært å få muligheten til å formidle hva som skjer på kunstfronten i Oslo ved å henvende oss til et bredere publikum enn vanlig. Et lavterskeltilbud til byens befolkning og en bred mønstring av det som skjer i kunstmiljøet i Oslo.

Hanne Ekkeren i samtale med Marianne Zamecznik

Marianne Zamecznik: Kunne du fortelle om dine erfaringer og minner av Oslo Open gjennom tidene?
Hanne Ekkeren: Mine erfaringer er stort sett positive. Jeg har alltid hatt atelier i sentrum og sammen med flere, noe som har gitt de beste forutsetninger for besøk. Jeg har tatt initiativ overfor publikum og holdt små presentasjoner av arbeidet mitt, noe som har fungert fint. I begynnelsen var det satt opp busser for å kjøre folk rundt til de forskjellige atelierene, noe som gjorde det enkelt for folk å komme seg rundt.

MZ: Hva har vært drivkraften din bak å være med og legge ned alle de timene med arbeid år etter år?
HE: Min drivkraft har først og fremst vært å få muligheten til å formidle hva som skjer på kunstfronten i Oslo ved å henvende oss til et bredere publikum enn vanlig. Et lavterskeltilbud til byens befolkning og en bred mønstring av det som skjer i kunstmiljøet i Oslo.

MZ: Hva har du fått ut av å delta på Oslo Open?
HE: Jeg har hatt mange fine møter og samtaler med folk både i og utenfor kunstmiljøet. De som kommer på besøk er interesserte og nysgjerrige, og jeg har fått muligheten til å snakke om og vise frem det jeg er opptatt av i kunstproduksjonen min. Jeg har også hatt spennende kuratorbesøk et par ganger, selv om dette ikke førte til noe mer.

MZ: Hvorfor er Oslo Open viktig for deg / kunstfeltet / byen?
HE: Som nevnt ovenfor er det viktig å få vist den brede og store aktiviteten til Oslos kunstnere for et større publikum. Ved å få presentert mine prosjekter og bøker har jeg også fått gjort folk oppmerksomme på alternative byrom og livsformer i byen vår. Jeg har fått fortalt en annen historie enn folk vanligvis blir presentert for. Byutvikling er noe som engasjerer mange, så det har blitt spennende samtaler og diskusjoner.

MZ: Hva synes du har vært de største utfordringene med / med å delta på Oslo Open?
HE: Det er tidkrevende å holde åpent i to dager. Det er derfor bra at det er blitt redusert til en dag med deling mellom øst og vest. Guidet tur har fungert veldig bra noen år, og gitt mange besøkende. De siste årene har det derimot ikke fungert særlig bra. Vi er blitt utelatt selv om vi står på listen, og det har møtt opp få folk. Det har også utviklet seg slik at kun noen av de som har meldt seg på Oslo Open i samme atelierfellesskap får guidet tur. Det er litt meningsløst og demotiverende så lenge vi har atelierer vegg i vegg i samme gang. Jeg har selvfølgelig oppfordret guiden til å gå innom de andre også. Vi er flere som lurer på om det er for ofte å ha det hvert år. Det virker som publikum uteblir av den grunn også.