Hunden i «The Inside Of The Outside Of The Inside no 4» står i kontrast til den strenge grafiske komposisjonen og de statiske omgivelsene som omslutter den. Dermed fungerer verket stedsspesifikt fordi det fyller en funksjon når det reflekterer menneskets relasjon til de offentlige omgivelsene. Hunden ser nesten ut til å vœre på et rullebånd på vei til en ukjent destinasjon. Til tross for at hunden er et temmet husdyr representerer den også naturen og sier noe om hvor fremmedgjort man kan bli fra den. Magnus Bjerk er 29 år og jobber både i Oslo og Berlin. Han arbeider ofte innenfor strenge og nærmest kliniske rammer. Det er likevel viktig for ham å gi spillerom for bruk av intuisjon og et lekent visuelt språk. Han ønsker at balansen mellom det formale og konseptuelle sammen skal kunne åpne opp for at betrakteren kan se flere lag og danne assosiasjoner over disse.

Om prosjektet:

Hvem bestemmer og definerer kunstens verdi? Bør kunst være tilgjengelig for alle eller forbeholdt særlig interesserte? Bør en kunstner støttes hvis verkene hennes ikke blir etterspurt, hvis arbeidene ikke møter interesse hos «folk flest»? Hvis svaret på dette er «nei» må kunstnernes fremste rolle bli å finne ut av hva «kundene» vil ha, og så markedsføre dette som reklame.
Med ”Hvor Regnbuen Ender” tar kunstneren tak i dette spørsmålet. Hva ønsker publikum? Hvilke opplevelser ønsker vi i gullkisten ved regnbuens ende? Strandbygaard griper dypt ned i posen med de nasjonalromantiske klisjeer i håp om å tilfredsstille kunden. Lysinstallasjonen skifter mellom nasjonalflaggets farger og regnbuens fargespill. regnbuen representerer naturen, det skjønne og det evige. Flagget viser derimot til det nasjonale og geografiske. Det kulturelt særegne? regnbuen lover gull og plass til alle, mens flaggets skjønnhet forbeholdes de utvalgte og trekker økonomiske, kulturelle og politiske grenser mellom «oss» og «dem».

Billedkunstnerne rachel Dagnall og Anita Hillestad har samarbeidet med ungdom tilknyttet riverside-prosjektet for utsmykninger av Grønland T-banestasjon. De ønsker å heve områdets kvalitet ved å øke ungdommers følelse av medbestemmelse. Slik er de direkte tilknyttet den sosialpolitiske utviklingen hvor inkludering av brukere av et område kan føre til mindre hærverk. Eller med andre ord; menneskepåført forfall.
Prosjektet er spesifikt laget for Grønland T-banestasjon og områdets mange innganger langs Akerselva. Det er mange unge med innvandrerbakgrunn som henger i dette området. Området er også preget av rusmisbruk og stedet bærer sterkt preg av forfall. ”Den hvite kaninen” viser til Alice i Eventyrland – om Alice som kjeder seg på skogtur med sin søster. Hun får øye på en snakkende kanin og følger etter denne til kaninens hule. Alice havner i et mystisk land der alt kan skje og kaninen blir et symbol på at «alt er mulig». Dette symbolet og håpet ønsker Hillestad og Dagnall å relatere til ungdommene som bruker området til vanlig.

Fotografiene fra Grønland ble i september 2008 utstilt på fotomessen Photokina i Køln etter utvelgelse av en jury sammensatt av EISA (European Imaging and Sound Association). Temaet på utstillingen i Køln var global oppvarming og de prosessene som global oppvarming forårsaker. Innlandsisen på Grønland smelter langt raskere enn tidligere antatt og hvis utviklingen fortsetter vil smeltevannet fra innlandsisen på Grønland få verdenshavene til å stige med mer enn 60 centimeter i løpet av dette århundret. Også isbreene i Norge smelter langt raskere enn før og dersom vi forlenger den klimautviklingen vi har sett til nå, spår klimaforskere at 98 prosent av alle norske isbreer vil forsvinne de neste 100 årene. Fotografier fra de arktiske områdene vil kanskje være et historisk dokument i morgen med tanke på de klimatiske forandringene som skjer med så stor fart. Buenget har den siste tiden arbeidet med et rundt format med bildene fra Grønlandsserien.
Det runde formatet gir bildene en balanse og ro og det gir også referanser til ”moder jord”, kosmos og universet. Sirkelen som symbol går igjen i mange religioner og spesielt i buddhistisk kunst. Sirkelen kan representere helhet og fullkommenhet, men også fred og frihet fra den materielle verden. Samtidig kan sirkelformen representere samara, den evige syklusen av gjenfødelser og en sirkulær tidsforståelse.

Ulla Schildt er født og oppvokst i Finland. Hun er utdannet ved Dublin Institute of Technology 2006 og bor nå i Norge.
Billedserien ”Passasje” (no.) begynte som en serie av observasjoner av forskjellige mennesker som er på vei inn og ut fra t-banestasjonen på Grønland. Bildene viser mennesker som er plukket ut fra en folkemengde. De små forskjellene i hvordan personene plasserte seg i forhold til bakgrunnen bidrar til et personlig uttrykk og skaper spenning og bevegelse i bildeserien. Ved å isolere de ulike menneskene fra folkemengden fremheves det som er enestående og samtidig felles blant mennesker, uavhengig av kultur eller religion. Hver for seg har alle et felles mål om å mestre hverdagen og å skape sitt eget liv ved siden av ønsket om å fastholde sitt eget særpreg og identitet.
To av bildene fra billedserien vises i Vaterlandspassasjen på Jernbanetorget T-banestasjon under Oslo Open 2009.

Videoopptakene til Sabine Popps installasjon ”roaring Silence” ble tatt opp i 2008 under et arbeidsopphold i den norske gruvedriften Titania AS. Bedriften utvinner ilmenitt, et svart mineral som omdannes til det hvite pigmentet Titanoksid. Dette blir benyttet i blant annet kosmetikk, maling og plast. Gruven ligger noe skjult i fjellene, men for en oppmerksom turgåer blir spor etter bedriftens mer enn 100-årige historie allikevel synlig i områdets natur. Stedet er utgangspunkt og råmateriale i flere av Popps arbeider. Arbeidet med kunsten skjer helst ute i et bestemt miljø, på et spesifikt sted i motsetning til inne på et atelier som i vanlig forstand. Arbeidet med verkene består ofte også av undersøkelser av historier knyttet til stedet hvor opptakene er gjort. Popp ønsker med det å stille spørsmål om identitet og tilhørlighet i en foranderlig verden. I motsetning til den journalistiske dokumentaren har resultatet ikke ambisjoner om å være mest mulig objektiv. Bildet som skapes vil alltid være subjektivt, en blanding av samlede fakta, observasjoner og sanseinntrykk, satt sammen og ordnet utfra en personlig fornemmelse.
Slik er også tilfellet med videoinstallasjonen ”Forbruk og Evighet” som også vises under Oslo Open.

Mennesker som har hatt nær døden-opplevelser snakker ofte om lystunneller, ett stort lys etc. Mye av dette kan avfeies som pseudovitenskap, hokus-pokus eller kosmisk kvasivitenskap, uten vitenskaplige bevis. Kunstnerne interesserer seg for det som ligger på grensen til vitenskap og installasjonene deres tar utgangspunkt i disse skildringene. Hegardt og Ågren har tidigere arbeidet med installasjoner der de har ”gitt liv” til våre hverdagslige objekter. Objektene har begynt å sveve, de rører på seg og kollapser. I installasjonen The White Hole tar de dette videre med funderinger rundt tingenes liv. Hva hender med objektene når de har utfylt sin funksjon; når de ”dør”? The White Hole er skreddersydd for Carl Berner t-banestasjon og tar hele utstillingsflaten i bruk. Utstillingsrommet ble tidligere brukt som butikklokaler, men blir nå brukt til kunstprosjekter. På Carl Berner t-banestasjon vil du få se flyvende objekter som suges inn i en lysende hvit tunnel, på vei mot sine siste stopp.